MBF historie

1960 Mosjøen båtforening stiftet
1963 Organisert havn bak Flokkmann
1986 Ny havn mudret ved Baustein
1990 Steinmolo rundt havna
Offisiell åpning
Dieselfylling i havna
1997 Havna ble utvidet østover (mot landsida)
1980 Første fellestur – den gikk til Rødøyvågen
2000 Opphalingshus og slip

Stiftet
Mosjøen båtforening ble stiftet i august 1960. Optiker Roar M Stensland ble første formann. Han er i jubileumsåret bosatt i Thailand og forteller på telefonen:
Da vi dro i gang båtforeninga bodde jeg på Baustein – like ovenfor havna. Forholdene for båtfolk var den gang helt håpløse i Mosjøen. Målet vårt var å mudre vågen bak Flokkmann, men der møtte vi veggen. NSB var redd utglidning og satte helt på bakbeina.
Vi tenkte på alternative løsninger. Blant annet var jeg på befaring i Namsos for å få nye ideer. Utredning om grunnforhold var kostbart, og derfor forsøkte vi å få økonomisk bistand fra Bensinavgiftsfondet, men vi kom aldri så langt.

Første mudring
De to følgende formennene var NSB-konduktørene Einar Svedal og Leif Odden. Begge er døde. Men det er mulig at deres nettverk i NSB bidro til løsning om grunnforholdene. I alle fall fikk foreninga avtale om småbåthavn, og kjettinger ble lagt ut i 1963. Pir med flytebrygge ble bygget omtrent der Tools ligger i dag. På denne tiden skjøt Bensin- og avgiftsfondet inn penger til mudring.

Men sorgene var lagt fra slukket. I 1981—82 var Helge Bech-Hanssen formann. Han bor nå utenfor Tønsberg og minnes:
Hovedproblemet vårt, slik jeg huser det, var at fortøyningene stadig ble overfylt. Det pågikk nemlig en gradvis utfylling av mer landareal innerst i vågen, og de innerste fortøyningsplassene hadde stadig problemer.

Kamp med kommunen
Forholdet mellom foreninga og kommunen var på denne tiden alt annet enn hjertelig. Kommunen trengte mer landareal i havneområdet og ville fylle igjen indre del av vågen. På et tidspunkt aksjonerte foreningas medlemmer med ulovlig parkering for å hindre videre utfylling. Temperaturen var høy. Båtfolk ble i ulike sammenhenger omtalt som urosignaler, og båteierne følte at de lå i en vedvarende kamp med kommunen.
Men etter hvert kom foreninga og kommunen fram til enighet om å flytte småbåthavna innenfor det gamle lenseområdet til Nes Trelastbruk. Kommunen kostet mudring og MBF kjøpte flytebrygger fra Småbåthavner AS. Den nye havna ble tatt i bruk i august 1986.

Rev telefonlinjer
Dugnadsinnsatsen var svært stor på denne tiden. For å skaffe kreosotstolper til landfestene rev medlemmene nedlagte telefonlinjer på dugnad både i Holmvassdalen og langs Vefsnfjorden. Den gamle pålgarden viste seg for å være dårligere bølgedemper enn vi hadde håpet. Derfor ble det bygd flytende molo av gamle bildekke. Men heller ikke denne moloen ble god nok, og i 1990 ble det bygget steinmolo rundt havna. Etter den tid har Pålgarden Marina vært ei god havn.

Opprydding
Men heller ikke på den nye plassen var alt fryd og gammen. Mange år tidligere var det bygget flere naust og et mindre verksted i området. Eiendomsretten til grunnen var uklar, og kommunen irriterte seg over disse byggene. Helt ubegrunnet ble mye av irritasjonen adressert til båtforeninga. Uansett valgte foreninga å bidra aktivt til en opprydding. Det skjedde blant annet med at foreninga finansierte og bygde nytt verksted og slipp i 2000, som Tor Hågensen har leid og drevet siden. Og så må det legges til at forholdet til kommunen i jubileumsåret er det aller beste.

Flere utvidelser
Havna er modernisert og utvidet flere ganger senere. I 2009 spleiset foreninga og havnevesenet på ny gjestebrygge i betong. Denne brygga er også blitt en populær og fast plass for rekebåten hver fredag. Inneværende år skal hele havneområdet opprustes i et såkalt stedsutviklingsprosjekt. Fylket og kommunen går inn med millionbeløp for å bevare deler av den gamle pålgraden som museumsområde. Samtidig får hele landområdet og moloen en flott ansiktsløfting.

Diesel i havna
Historien rundt drivstoff i havna er noe usikker. I juni 1991 hadde vi stor åpningsseremoni etter at steinmoloen var fullført. Bilder fra denne anledningen viser at dieseltanken var på plass. Den gang sto tanken ved nedgangen til brygge 1 (og nedgangen lå den gang mye lenger vest). Bilder fra 1993 viser at klubbhuset er flyttet dit det står i dag, og det er kommet egen dieselbrygge like nedenfor tanken.
Forvirringen oppstår når protokollene våre viser at Tore Hals ble valgt til diselfyller allerede i 1988. Men det var gjerne slik at vi noen år fylte rett fra tankbil til båtene før vi fikk egen tank?

Orkan og skader
Dessverre har foreninga flere ganger hatt store skader på bryggene etter uvær. Blant annet var det store skader i 1980 da det ble målt orkans vindstyrke. Men utbedringer er alle ganger blitt dekket av forsikringen.

Dekk i hele havna
For å få til bedre skjerming ble det forsøkt med flytemolo av bildekk. For å skaffe nok dekk tilbød vi flere forretninger å levere utrangerte dekk i havna. Det var en tabbe – vi fikk langt mer enn vi trengte.
Mannskapet på en russisk lastebåt ble fristet av de gamle dekkene og satte i gang storstilt hamstring – til stor glede for oss. Men politiet var ikke enig. De beordret russerne til å trille dekkene tilbake – til vår fortvilelse.

Kaffekveldene
En lang periode var det kaffekvelder i klubbhuset hver tirsdag – mennenes frikveld. Kveldene fungerte som sosialt kaffeslabberas og var svært populære.

Tabbepris
Årsfestene på 80-tallet var populære. Ikke minst var det stor forventing og mye latter under utdelingen av årets tabbepriser. De burde egentlig vært nedtegnet.

Fellesturer
I årenes løp har det vært arrangerte flere fellesturer eller konvoier. Populære steder har vært Rødøyvågen, Alterneset, Flatøysundet og Skogsholmen. Men oppslutningen har variert fra kjempegod til dårlig.

Laksemerder
Også MBF har kjøpt utrangerte laksemerder til flytebrygger. I 1981 Var det stor dugnad med rengjøring, desinfisering og sleping av brygger som ble kjøpt på Seløy i Herøy.

Klubbhuset
For å få til klubbhus ble det kjøpt ei Moelven-brakke, først ei så to. Klubbhuset ble første gang satt opp øst for vegen Ørbradden. I 1993 ble det flyttet over vegen og inn på tomta.

Slip og verksted
Opphalingshuset fortjener et eget kapittel. Forholdet mellom Båt- og Motorservice (Tor Hågensen) og Vefsn kommune var forsiktig sagt anstrengt. Kommunen ville ha bort verkstedet og det ble etter hvert mange rettssaker. Etter hvert påtok MBF seg en meklerrolle. Den endte i at foreninga påtok seg å bygge helt nytt verksted (opphalingshus) med slip, slik at Tor kunne få leie anlegget.
Dette skjedde i Per Hansens formannsperiode. Han var svært opptatt å få til en minnelig løsning. Tilfeldigvis kom han over et uvanlig billig industribygg i Sverige og dette kjøpte han over bordet. Etter få uker kom stålkonstruksjonen og alle platene til Mosjøen. Per deltok aktivt i lossingen før han samme kveld lag fram sak om å kjøpe verkstedbygg for styret. Heldigvis for han gikk styret enstemmig inn for kjøpet.
– Jeg var innstilt på å kjøpe bygget for egen regning om styret sa nei, flirer han i dag.